3. oktober 2006

Stakkars Kong Harald

Idag har både det norska Stortinget och den svenska riksdagen öppnat för säsongen. Som sig bör, öppningstalade Kong Harald i Oslo och Kung Carl Gustaf i Stockholm. Så långt allt lika, men sedan skiljer sig traditionerna.

Kung Carl Gustaf läser upp ett egenförfattat tal, vilket sällan bjuder på några överraskningar. Mest formuleringar som ”Vi har i år kunnat glädja oss åt en osedvanligt varm och vacker sensommar” eller ”Efter öppna diskussioner kan vi nå fram till lösningar på olika samhällsproblem”. Jaså?!

Visst kan det tyckas synd om Carl Gustaf, som inte får tala fritt ur hjärtat, men det är antagligen lika bra det.

Mer synd är det antagligen om Kong Harald. Han läser nämligen upp ett tal som är författat av Statsministerns kontor, och han blir på det sättet något av en gisslan för regeringspartiernas politik. Några utdrag:
  • ”Det vil bli lagt frem en stortingsmelding om eierskapspolitikk. Gjennom et aktivt eierskap skal staten bidra til at selskapene forvaltes og utvikles på en måte som samfunnet er tjent med.” (Läs: Med Sosialistisk Venstreparti i regeringen så ska staten äga och styra väsentliga delar av näringslivet.)

  • ”Regjeringen ønsker å sikre utøverne i landbruket inntektsutvikling på linje med andre grupper, og vil arbeide for et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon.” (Läs: Med Senterpartiet i regeringen blir det ingen billigare mat.)

  • ”Regjeringen arbeider for å styrke den offentlige fellesskolen, og vil våren 2007 legge frem et forslag om endringer i friskoleloven.” (Läs: Med Arbeiderpartiet i regeringen så blir det svårare för friskolorna.)
Men slutet är ändå bäst: ”Jeg ber Gud velsigne Stortingets gjerning!”

(Bilden kommer från Nettavisens artikel om att flera personer svimmade under kungens tal. Foto: Paul Weaver / Nettavisen.)

1 kommentar:

Anonym sa...

Lange tradisjoner. Om det ikke er kongens tale, er det i alle fall mening i det han sier. Litt verre med det fullstendig politisk døde som skjer i Sverige. Husk at alle normenn er klar over hva som foregår, at Kongen personlig ikke nødvendigvis står bak alt i talen.