11. desember 2006

Efraim Långstrump, Byrådirektör Region Syd

Den genom tiderna internationellt mest välkända svenskan är just nu föremål för stor debatt i Norge. Nej, det handlar inte om Greta Garbo, Drottning Kristina eller Annika Sörenstam. Debatten handlar om Pippi Långstrump, och hur hennes pappa ska benämnas i NRK:s Barnetimen.

I Astrid Lindgrens böcker om Pippi – som alla gavs ut på 40-talet både i Sverige och i Norge – presenteras Pippis pappa Efraim Långstrump som sjökapten och negerkung på en söderhavsö. Hans skepp hade sjunkit, men Efraim ”flöt i land på fläsket”, som han uttryckte det.

I Norge har det under hösten debatteras huruvida ordet neger är nedvärderande eller inte. Politiskt korrekta NRK har således valt att byta titel på Pippis pappa från negerkung till söderhavskung.

När den tysk-kanadensiska tecknade filmen om Pippi hade premiär i slutet av 90-talet hade de svenska översättarna redan tänkt på den infekterade negerfrågan. Efraim Långstrump presenterades helt enkelt som ”Kung på Kurre-Kurre-Dutt-ön”. Om ordet neger anses nedvärderande, vad säger då ”Kurre-Kurre-Dutt” om den svenska synen på mörkhyade söderhavsbor?

Och vad blir nästa politiskt korrekta titel? Byrådirektör, Region Syd?

Slutligen – medan det är tillåtet – kan vi passa på och sjunga Thorbjørn Egners* barnsång om Lille Hoa:

Det var en liten negergutt som hette Vesle Hoa
Han hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa
Han hadde bare bukse på, og buksa den var gjort av strå
Men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott
(* Thorbjørn Egner har också skrivit berättelserna om Karius och Baktus, Klas Klättermus och Folk och Rövare i Kamomilla stad.)

1 kommentar:

Elvis Bling Laden sa...

Jeg støtter omskrivinga. Grunnen til det er at jeg elsker Pippi Langstrømpe, og jeg vil gjerne være istand til å lese Pippi for barn.

Når du sitter med en liten afrikansk jente på 5 år på fanget for å lese Pippi er sjørøver, så kan du enten 1) gjøre om teksten så den passer, eller 2) IKKE lese historia i det hele tatt.

Når den blei skrivi var det ikke mange afrikanere her. Den var ikke "rasistisk" i den forstand at den var ment for å undertrykke afrikanere, men den var prega av datidas syn på afrikanere. Hvis vi ønsker at historia skal leve, og det mener jeg den fortjener, så må den moderniseres.

Hvis du har andre erfaringer fra å lese historia for afrikanske barn, så vil jeg gjerne høre om dem, men personlig har jeg skrivi om terminologien i mange år. Jeg foretrekker at det er noen forfattere som gjør det, så jeg slipper å gjøre det på sparket.